mandag 30. juni 2008

Jeg et miljøsvin?

En nabo har bygget nytt hus og nå skal det gamle rives. Nesten 200.000 kroner koster det å kvitte seg med dette søppelet. Er det blitt slik at det å være miljøvennlig bare er for de rike, som har råd til klimakvoter og nye biler som går på biodiesel? Mens vi andre av økonomiske årsaker rett og slett blir miljøkjeltringer!

Selv bor jeg i en middels stor kommune, har en middelsstor inntekt. Vi har ikke kildesortering, men har fått utdelt en flott rød bøtte til elektrisk avfall og batterier. Jeg vet enda ikke hvem som kommer og tømmer denne bøtten eller eventuelt hvor jeg skal gjøre det. Selvfølgelig leverer jeg papir og kartonger i papircontainere, og jeg leverer samvittighetsfullt mitt tomgods til pant, skulle det slumpe og være en tomflaske vin eller to leveres disse i beholderen for farget glass ved Shellen. Søsteren min drar den enda lenger, noen ganger ser kjøkken benken ut som en fabrikk da den er full av metallbokser som står til tørk, for de vaskes samvittighetsfullt for de leveres for gjenvinning. Jeg må innrømme at av og til slippes det en avis eller to ned i den vanlige søppelkassen. Ikke med håp om at det skal ringe på og en søppelkjører som sier at denne er vist lagt feil den – men med litt sånn nytter det egentlig hva bare jeg gjør? følelse. For etter å ha feriert i Portugal i sommer og sett hva som gjøres i utlandet skal jeg i alle fall slutt å ha dårlig samvittighet. I Portugal sortes ikke matavfall. Papir og vanlig søppel går i samme kasse. Ikke så jeg en tomflaske gå til pant. Dette må jeg være et kjempemarked for Tomra? For ordens skyld, jeg kjøpte ingen klimakvote da jeg fløy til Portugal, men skal slutte å legge aviser i vanlig søppel.