Det er advent og snart jul, det snakkes om ventetid. Selv føler jeg at denne førjulstiden går så alfort fort. Det er så mye hyggelig en skulle gjort, gaver skal kjøpes og venner skal besøkes. Når finner vi tid til å slappe av, nyte denne fine tiden og glede oss over hva vi har?
Det er det syvende året ungene feirer annenhver jul hos pappan sin og meg. I år er det pappa jul. Så trist for deg sier mange - og ja på mange måter er det jo det. Julen handler jo mye om barnas gleder og forventinger. Samtidig vet jeg jo at ungne har det så fint, med pappan sin og hans familie. Det er trist kun av egoistiske grunner...at jeg ikke får være sammen med dem. Jeg skal i år være positiv, glede meg over det som er og ikke tenke så mye på det som ikke går å forandre på. Jeg er så heldig og ha foreldrene mine, to søstre, en svoger, og en nevø, samt en herlig katt og feire julen sammen med. Hvordan kan det egentlig kalles en trist jul? Tenk på alle de som sitter helt alene, som ikke har noen andre og dele julen med!
