Hvorfor har vi problemer med å ta imot
komplimenter?
-For en fin regnfrakk!, sa jeg. -Å den er kanskje litt rar i fargen?!, svarte min kollega. Noen ganger føles det nesten vanskelig å gi
komplimenter. Mottager reagerer ikke alltid som man hadde tenkt. Regnfrakken var helt nydelig og passet vedkommende utmerket. Ellers ville jeg ikke ha kommentert den. I går møtte jeg en venninne - jeg ikke har sett på mange uker. Hun har bevisst gått ned noen kilo etter et svangerskap. Så flink du har vært sa jeg og kommenterte at hun
så bra ut. -Uff nei, jeg har ikke vært noe flink de siste dagene. Jeg må ta meg sammen nå, kan ikke
fortesette slik hele våren var svaret jeg fikk. For ikke lenge siden besøkte jeg en tidligere kollega hjemme, og det er mange år siden sist jeg var hjemme hos henne sist. -Der har det så hyggelig her sier jeg, noe som fører til en lang tirade som alt de har gjort med leiligheten i det siste. Akkurat som om det må unnskyldes at de har et flott hjem. Jeg har flere eksempler på
merkelige svar. -Så fin genser du har, er den ny? -Denne, nei den har jeg kjøpt på salg. Du er fin på håret, er du
ny klipt? -
Hæ fin jeg? JO da jeg er
ny klipt, bare måtte klipp meg for håret var så langt. Hva med et enkelt takk? Hvorfor ikke stoppe opp litt, høre hva som blir sagt, ta det til seg og la det synke inn. Noen synes at regnfrakken din er fin, at du er flink og ser godt ut. Nei, nestegang noen roser deg eller gir deg
komplimenter, nyt det, si takk og gi gjerne
komplimenter oftere selv. Det er lov å være fornøyd. Er du singel, sies det forresten at det å gi
komplimenter er en effektiv måte å sjekke på. Noe å tenke på i våryre dager. Uansett hva hensikten skulle være og hvordan det blir mottatt, det er hyggelig å både gi å
få komplimenter.
